Byggeprosjekter former vårt bygde miljø i både urbane og ikke-urbane omgivelser. Hvert bygg som konstrueres har en stor påvirkning på miljøet, og det å ta informerte beslutninger om hvordan de bygges, vedlikeholdes og til slutt avvikles er essensielt for å redusere karbonavtrykket.
LCA evaluerer systematisk de miljømessige aspektene assosiert med et produkt, en prosess eller en aktivitet fra dens begynnelse til dens livsslutt. I arkitektur og byggebransjen er LCA delt inn i ulike stadier av en bygnings livssyklus, betegnet som stadiene A, B, C, og D, med hvert stadium som omfatter spesifikke faser (A1, A2, osv.) og prosesser relevante for stadiet.
Denne artikkelen har som mål å utforske de ulike stadiene og fasene, samt å berøre dokumentasjon og relevante, grunnleggende europeiske standarder.
Stadium A dekker alle faser før byggets fullføring og aktive bruk. Fasene A1 til A3 dekker produksjonen og anskaffelsen av byggematerialer og produkter nødvendige for byggefasene, mens fasene A4 og A5 dekker selve byggeprosessen, som starter med transport av klare materialer.
Den første fasen involverer utvinningen av råmaterialer nødvendige for bygging. Dette inkluderer mineraler, metaller og andre ressurser nødvendige for produksjonen av byggematerialer. Denne fasen evaluerer miljøpåvirkningen av å utvinne råmaterialer fra jorden, med tanke på faktorer som energiforbruk, habitatforstyrrelse og ressursuttømming.
A2 vurderer transporten av råmaterialene fra kilden til produksjonsstedet. Transportmåte, reist avstand og drivstoffeffektivitet er sentrale faktorer som direkte påvirker det samlede miljøavtrykket av denne fasen.
Produksjonsfasen vurderer transformasjonen av råmaterialer til byggematerialer og produkter. Dette inkluderer prosesser som raffinering, forming og montering av materialer for å skape det endelige produktet. Miljøfaktorer i denne fasen inkluderer energiforbruk, utslipp, avfallsgenerering og bruk av kjemikalier.
Denne fasen tar for seg transporten av de produserte materialene og produktene til byggeplassen. Dette inkluderer alt fra betong, stålbjelker og prefabrikkerte elementer til møbler og dekorasjoner for byggets interiør. Likt som A2, er transportmåte, avstand og drivstoffeffektivitet store faktorer i beregningen av det totale miljøavtrykket av denne fasen.
Byggefasen (A5) omfatter den faktiske monteringen av byggeprodukter til den endelige strukturen. Dette involverer arbeidet til arkitekter, bygg- og anleggsarbeidere og andre involverte. Miljøpåvirkningen i denne fasen inkluderer energiforbruk, utslipp fra byggeaktiviteter og avfallsgenerering assosiert med prosesser på stedet.
Bruksstadiet er en kritisk fase i livssyklusen til et byggeprosjekt, hvor bygningen er operativ og i aktiv bruk. Det involverer en mengde aktiviteter og vurderinger som bidrar til den samlede miljøpåvirkningen, spredt over 7 faser - B1 til B7. Integrering av bærekraftige praksiser i disse fasene bidrar til et mer miljøansvarlig og robust bygget miljø.
B1-stadiet dekker den operative bruken. Viktige vurderinger i dette stadiet inkluderer ytelse i tiltenkt funksjon, brukeratferd og tiltak for å redusere miljøpåvirkning. Disse vurderingene dekker bruksmønstre av beboerne (som å justere oppvarming eller kjøling), effektiviteten av apparater, isolasjon og generell funksjonalitet av bygningssystemer.
Vedlikehold omfatter aktiviteter utført for å holde bygningen i god stand gjennom dens operative liv. Regelmessig vedlikehold kan forlenge levetiden til bygningskomponenter, redusere behovet for erstatninger og den assosierte miljøpåvirkningen av å fasilitere disse erstatningene. Effektive og bevisste vedlikeholdspraksiser bidrar til bygningens bærekraft.
Reparasjon involverer å utbedre spesifikke problemer eller skader på bygningselementer. Reparasjonsaktiviteter kan være mer bærekraftige enn komplette erstatninger, da de ofte krever færre ressurser og genererer mindre avfall. Å vurdere miljøpåvirkningen av reparasjonsaktiviteter er avgjørende for å ta informerte beslutninger under bruksstadiet.
Erstatningsfasen vurderer større modifikasjoner eller oppgraderinger av bygningen. Dette inkluderer betydelige endringer som sikter på å forbedre funksjonalitet, estetikk eller overholdelse av oppdaterte standarder. Det gjelder også for erstatninger gjort der reparasjoner er umulige eller utilstrekkelige for å forbli i samsvar med sikkerhet eller andre relevante standarder. Å evaluere miljøpåvirkningen av renoveringer hjelper med å identifisere muligheter for bærekraftig design og byggepraksiser..
Oppussing innebærer å justere bygningen for å møte nye behov eller forskrifter. Dette kan inkludere endringer i bruken, teknologi eller sikkerhetsstandarder. Det kan også involvere utvidelse av strukturen med nye etasjer, fløyer eller utvidelser. Å vurdere miljøpåvirkningen av oppussing sikrer at endringer er i tråd med bærekraftsmål og minimerer ressursbruk..
B6 fokuserer på bygningens operasjonelle energiforbruk. Denne fasen vurderer energien som kreves for oppvarming, kjøling, belysning og andre funksjoner under bruk. Å forstå og optimalisere operasjonelt energiforbruk er avgjørende for å redusere karbonavtrykket.
B7 tar for seg alt vannbruk i bygningen, fra tappevann til vannbruk i apparater og eventuelle installerte systemer som involverer vann i sin drift.
End of life går inn på fasene etter en bygnings liv. Dette stadiet kaster lys over bærekraftige avhendings- og resirkuleringspraksiser som bidrar til å redusere den samlede miljøpåvirkningen. Stadiet omfatter fasene C1 til C4 og legger vekt på ansvarlig håndtering av materialer og avfall generert av avviklingen og rivningen av et bygg.
Rivning er den systematiske demonteringen av bygningsstrukturen. Denne fasen inkluderer fjerning av materialer og komponenter, som krever nøye planlegging for effektiv håndtering av avfallsstrømmer. Bærekraftige rivningspraksiser sikter på å gjenvinne verdifulle materialer for gjenbruk eller resirkulering mens man minimerer genereringen av avfall sendt til deponier.
Transport av rivningsavfall er en kritisk vurdering i denne fasen. Effektiv logistikk og transportmetoder kan redusere karbonavtrykket assosiert med å flytte avfallsmaterialer. I tillegg kan nøye planlegging lette separasjonen av materialer for resirkulering eller riktig avhending, noe som reduserer både påvirkning og nødvendig arbeid i fasene C3 og C4.
Resirkulering eller avhending involverer behandlingen av materialer fjernet under rivning. Bærekraftige praksiser prioriterer resirkulering over avhending, med mål om å gjenbruke så mye materiale i nye byggeprosjekter som mulig. Denne fasen vurderer også miljøpåvirkningen av resirkuleringsprosesser og de potensielle fordelene ved å omdirigere materialer fra deponier.
Endelig avhendingsfase adresserer de gjenværende materialene som ikke er egnet for resirkulering. Riktige avhendingsmetoder, som deponering eller forbrenning, vurderes med fokus på å minimere negative miljøeffekter. Bærekraftige avhendingspraksiser sikter på å redusere miljøpåvirkningen assosiert med avhending av ikke-resirkulerbare materialer.
Stadium D går inn på vurderingene utover det forventede livsløpet til et byggeprosjekt. Det utvider vurderingen for å omfatte langtidsvirkninger, avhending av materialer og potensielle miljøeffekter. Utover sluttfasen handler om å overvåke langsiktige effekter på miljøet, og nettofordelene av å gjenbruke gjenvunnet og resirkulert materiale i nye prosjekter, samt utforske nye konsepter og muligheter for gjenbruk, gjenvinning og resirkulering. Stadie D er for øyeblikket mest på forskningsnivå, og underfasene er ennå ikke endelig fastsatt.
En integrert del av LCA-prosessen er Environmental Product Declaration (EPD). Denne dokumentasjonen gir transparent og sammenlignbar informasjon om miljøprestasjonen til et produkt eller byggeprosjekt. Basert på LCA-prinsipper, dekker EPDer ulike stadier av et produkts livssyklus. Formålet med EPD-dokumentasjon er å gi interessenter muligheten til å ta informerte beslutninger, og fremme en kultur for bærekraft i byggebransjen.
Les mer: Hvordan fungerer LCA og EPD sammen?
I Europa definerer standarder som EN 15978 og EN 15804 livssyklusstadiene for byggeprosjekter. Disse standardene tilbyr en strukturert ramme for vurdering og rapportering av bygningers miljøpåvirkning.
I fellesskap danner standardene grunnlaget, kravene og prosessene som LCA holder seg til, fra utforming og definisjon av hvert stadium til fastsettelse av krav til datakvalitet og dokumentasjon for alle prosjekter som utføres.
Ved å holde seg til disse standardene, sikter byggeindustrien i Europa mot å forbedre transparens og sammenlignbarhet i miljøvurderinger, og fremme bærekraftige praksiser og mer miljøbevisst beslutningstaking i byggebransjen.
Stadiene i livssyklusvurdering gir arkitekter og aktører i byggebransjen et robust rammeverk for å evaluere og adressere miljøpåvirkningen i byggeprosjekter. Ved å vurdere hvert ledd i den omfattende økonomiske kjeden som kreves for å konstruere, vedlikeholde og avvikle en bygning, kan interessenter ta informerte beslutninger som minimerer det økologiske fotavtrykket av prosjektene sine.
I takt med at vi møter behovet for nye bygninger, blir det stadig viktigere for byggebransjen å ha en grundig forståelse av hele livssyklusen til hver enkelt bygning. Dette er nødvendig for å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Ved å vurdere miljøpåvirkningen gjennom alle faser, fra konstruksjon til avvikling, kan bransjen ta ansvarlige valg som reduserer de økologiske fotavtrykkene. En slik helhetlig tilnærming er avgjørende for å sikre en grønnere fremtid og understreker byggeindustriens rolle i å fremme bærekraftighet.